Småfugler blant krokus og epletrær i Nedstrand

I dag kom pappa og vekket meg klokke 0500 !!!!!!.

"Kjernebiter", var det eneste han sa.

Mer trengte han ikke si, jeg forsto med en gang hva det gjaldt, men jeg var så utrolig trøtt. Skulle bare hvile hodet på puta noen minutt før vi skulle dra. Før hodet hadde truffet puta, hadde jeg sovnet igjen, så pappa var på meg igjen, " kjernebiter" hørte jeg igjen, og denne gangen var det ikke snakk om å legge seg nedpå igjen.

Vi hadde noen uker i forveien satt opp et kamuflasjetelt i hagen til vår fuglevenn i Nedstrand Odd Einar Svendsen. 

Dette var morgenen vi hadde tid, været var på vår side og mulighetene var til stede. En storm var meldt inn fra vest i løpet av dagen, så  vi krysset fingrene at den ikke slo inn før utpå dagen en gang.  

En kjøretur på en drøy time, benyttet jeg anledningen til å sove litt mer. Ca halv sju om morgenen, satte vi oss inn i kamuflasjen, og ikke mange minuttene etter kom de første kjernebitere, sammen med grønnfink, grønnsisik, bokfink , dompap og gulspurv.

Utrolig flott å få oppleve denne sky og sjeldne kjernebiteren, og ikke minst få bilder av den.

Tusen takk pappa for at du ikke gav opp med å vekke meg og tok meg med på denne turen.

Kjernebiter

Kjernebiter

Kjernebiter

Bokfink

Dompap hann

Dompap hunn

Grønnsisik hann i motlys

Grønnsisik hann

Gulspurv blant Krokus

Gulspurv hann i motlys

Jær-Naturen 2

De store høydepunktene på turen vår til Jæren, var nok når når vi fikk sitte i kamuflasjen til Arnt Ove Jøsang ved Orrevatnet. Først kom hønsehauken i morgengryet. Som en skygge ut av skogen kom hauken. Lyset var dårlig, så bildene bærer preg av dette. Den fikk ikke sitte lenge i fred, før en fjellvåk overtok plassen. Utover formiddagen kom både myrhauk, ung hønsehauk og musvåk og besøkte plassen.

Ut av skogen kom en skygge, "hauken kommer" 

De første sekundene etter landingen, er hønsehauken svært vaktsom. Minste bevegelse eller lyd, tar den til vingene og forsvinner igjen. Heldigvis er de nyeste kameraene litt mindre støyende enn de eldre, derfor tok jeg kjangsen på å smelle av noen bilder.

Heldigvis, blåste det litt denne dagen, så klikke-lydene fra kameraene druknet i vindbruset.

Plutselig kom en fjellvåk og overtok maten som hauken hadde så lyst på.

Første gang både jeg og pappa fikk oppleve fjellvåk på nært hold. Utrolig flott fugl.

En myrhauk hann som hadde holdt seg i området i flere uker, var det egentlige målet med turen, og jaggu kom den flyvende. En vakker fugl.

Vi hadde sett mange bilder av denne fuglen før vi kom til Jæren, men å se den selv, var helt ubeskrivelig flott.

Vi fikk flere muligheter til å få actionbilder, da hauken lettet og landet på flere sitteplasser

Myrhauken letter.

Skyggen fra de mørke skoger, hønsehauken kom ut i sollyset

En ung hønsehauk vågde seg også ut av skogen

Er jeg skummel nok nå ?

Plutselig kom en musvåk og den unge hønsehauken var ikke så skummel lenger.

Bare ikke prøve deg !

Å klø seg med skarpe klør, krever presisjon

Litt fjærpuss etter å ha jagd hønsehauken trengs.

På vei hjemover stoppet vi på en plass pappa ofte ser tårnfalk, og jaggu var den der denne dagen også.

Jær-Naturen 1

De første dagene av vinterferien, var jeg og pappa på tur igjen. Denne gangen gikk turen til Jæren, et flatt landområde sørover fra Stavanger og ned mot Egersund.  Vi kjørte rundt og besøkte gode fugle-lokaliteter som pappa ikke hadde besøkt på sikkert 25-30 år.  Mange nye fugler for meg :-)

Kornkråka er en sjelden gjest i Haugesund, men vanlig på Jæren

Mandarinand hann fant vi i et vann på Ålgård

Mandarinand hannen lufter vingene

Gulspurv hann

Gulspurv hunn 

Fossekall i sitt rette element, midt ute i elva

Fossekall

Toppand hann

Kvinand hann

Laksand hann

Sivhøne

Sothøne

Stærflokk 

Lys fra drivhus lyser opp nattehimmelen, i sterk vind

Trekkfugler på Karmøy

 I dag lørdag 15 november  var jeg og pappa en tur på Karmøy for å se på de aller siste trekkfuglene forlate landet for i år. 

Det begynte med en storspove på Ferkingstad. Disse kan overvintre langs kysten, men største parten av alle storspovene forlater landet for å overvinter i Storbritannia, Spania og Nord-Afrika.

En tundragås, sammen med 4 sædgjess på et jorde nær Ferkingstad vekket vår oppmerksomhet.

En svart-rødstjert, var prikken over i'en for både meg og pappa. En ny art for meg og et gjensyn etter mange år for pappa

På vei hjem var vi innom Salhus i Karmsundet og foret to ikke trekkende  knoppsvaner.

To dvergdykkere, så små at de nesten forsvinner nede i de små bølgedalene når jeg ligger helt nede ved sjøen.